Dønski historia

Dønski, gårdsnr. 80 i vestre Bærum, lå sør for nåværende Bærumsveien og vest for Brynsveien. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende Sandvikselva, eller skeid som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra Levre gård.

Gården var eid av klosteret på Hovedøya og etter reformasjonen ble den krongods. På 1600-tallet ble den gitt til Bærums Verk. Dælibekken, eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på Grønland seter i Vestmarka. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski kalkovn. Donato Brambani tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i Sandvika i den store kalkåren mellom Rudsveien og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.

I 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på Bærum sykehus. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra Frithjof Plahte på Nordre Høvik gård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet. Etter den første verdenskrig ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen ved Dønski. I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser. Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

Dønski

Fra omkring år 1200 ble de fattige plassert på legd. Dette var en ordning der gårdene i herredet etter tur var pliktige til å la de fattige få hus og mat. Bærums myndigheter funderte stadig over fattigdomsproblemet, som var økende på 1800-tallet. Som årsaker til fattigdom ble nevnt egenskaper som dovenskap, ødselhet, usædelighet og ubesindig ekteskapsstiftelse. Fattigkommisjonen anbefalte opprettelsen av en arbeidanstalt og i 1879 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der. Sammen med Fattigloven av 1900 førte dette til slutten på legdsordningen.

Fattiggårder skulle virke avskrekkende ved at fattigvesenet uten skrupler kunne bortvise den arbeidsføre fattige dersom han ikke ville finne seg i å arbeide der. Fattiggården på Dønski kunne ta imot 30 "fattiglemmer". Bestyrer og bestyrerinne var Chr. Stendal og frue.  Hovedhuset på gården ble tatt i bruk, og det ble oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. De fattige skulle arbeide på gården til "fastsatte Tider efter deres Kræfter og Anlæg". De kunne ikke forlate anstalten uten lov, og ble straffet med ris eller isolasjon for brudd på husets ordensregler, som dovenskap, ulydighet eller uhøflighet.

Fattiggården på Dønski, foto utlånt fra Bærumssamlingen

Flesteparten av beboerne var gamle og syke og egnet seg dårlig som gårdsarbeidere. I 1898 skiftet Fattiggården navn til Bærums fattig- og pleiehjem, og videre til Bærums gamlehjem i 1915. Hovedbygningen ble revet i 1900 og ny murbygning oppført. Her skulle arbeidsslitte gamle leve og ha det godt, og gården Dønski ble fraskilt hjemmet. I 1910 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke. Det ble ansatt egen lege og "gangkoner". Med årene tok sykeavdelingen over stadig flere av gamlehjemmets plasser. Dette var oppstarten til Bærum sykehus.

I 1950 var Bærums gamlehjem fortsatt det eneste pleiehjemmet i Bærum, med 50 plasser. Pleietrengende ble lagt inn på Bærum sykehus eller døde mens de ventet på plass. I 1954 ble hjemmet tilbygd med 40 nye plasser. 1963 ble Marie Plahtes Minde tatt i bruk og fra oppføringen av Valler sykehjem i 1966 har mange nye sykehjem kommet til. Fattiggården på Dønski ble revet i 1991, til fordel for nytt, moderne sykehjem.

Forfatter
Ida Haukeland Janbu
Kilder:

  • Sigurd A. Dieserud, "Dønski - Fra Fattiggård til bo- og behandlingssenter", 1998
  • Tor Chr. Bakken (red), "Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon"

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sansehaven

 Hva er en sansehave?

Sansehager eller terapeutiske hager blir av Grefsrød (2002) definert som "et inngjerdet
område, som i tillegg til å være kultivert brukes i forbindelse med behandling av sykdom
for å gi åndelig og fysisk balanse".

Forholdene innen eldreomsorgen er et tema som ofte får oppmerksomhet i media og i den politiske debatten. Det har vært lite fokus på de ytre omgivelsene rundt sykehjemmene og det er tilfeldig hvordan utearealene blir tilrettelagt. De fleste mennesker veksler mellom å leve sine liv inne og ute. For beboerne på sykehjem som ofte har stor funksjonssvikt og trenger hjelp til å komme seg ut, kan dette stille seg helt annerledes.

En del av sansehave-tanken er att bruker kan vara med å stelle og hvis man er heldig kan invitere andre grupper f. ex barn. Vi har gleden å ha en barnehage som nabo og vi har ett samarbeide med dem i denne begynnelsen av prosjektet.

Vi har nettopp startet med vår sansehave, og når det kommer til hagearbeid du må være tålmodig. Her er et bilde før ryddinging på en av åsene, og et bilde som vise hvordan vintergröna,Vinca, har blitt spredt pent

Prosjektet har ikke mye midler, ett spørsmål med denne informasjonssiden er å spørre hvis noen har planter/ busker/ tre som de kan avsees.

Alt er velkommen!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Andre virksomheter

         

  • Frisørsdame, frisør er på plass to til tre dager i uken
  • Fotterapeut, fotterapeut er på plass tre - fire dager pr. uke.
  • Kapell
  • Kafeteria, matsal:  er åpen alle hverdager fra kl. 10.00 - 14.30
  • Snekkerrum
  • Vevstue
  • Aktivitetslokaler
  • Fysioterapeut
  • Dagsenter